torsdag 24. april 2008

Takket være Jan Erik Vold, er lyrikken litt mer forståelig for deg og meg


Forrige norsk fagdag jobbet vi med kjente norske lyrikere. Vi ble valgt i grupper og fikk mellom en og to timer på å finne mer ut om den tildelte lyrikeren og fremføre to dikt. Min gruppe fikk som oppgave å finne ut mer om Jan Erik Vold. Så først så kan jeg jo si litt generelt om han og hvorfor han er så kjent som han er i dag.

Jan Erik Vold (født 1939) er mest kjent som norsk lyriker, oversetter og litteraturskribent og formidler. En ting som skiller han fra andre lyrikere, er at han var veldig opptatt av å fornye poesisjangeren. Han gjøre den mer hverdagslig. Altså, gjøre det lettere å forstå og tolke innholdet. For som sikkert mange har opplevd, kan en del lyrikk være vanskelig å forstå. F .eks en lyrisk tekst som er så dyp at man ikke skjønner hva den egentlig prøver å formidle. Dette ville han endre på, noe som også ville føre til at folk ville bli mer interessert i lyrikk. Han var heller ingen stor fan av å bruke "jeg" i lyriske tekster.

Vold skapte mye oppmerksomhet rundt seg da han lagde gjendiktninger av kjente amerikanske lyrikere.

Et av diktene som sikkert mange har hørt om er Kulturuke.

Min evaluering av denne måten å jobbe på er at jeg syns det var bra læringsutbytte av det vi lærte om vår tildelte lyriker. Jeg lærte ikke så mye av de andre gruppene, siden man ikke setter seg helt inn i stoffet og fremføringene ikke var noe spesielt lange. Jeg likte at vi ikke hadde noe press på at fremføringen skulle være lang og at det var sosialt å jobbe i slike grupper. Så jeg likte måten å jobbe på, men hvis jeg skal huske og lære om de andre lyrikerne trenger jeg nok litt mer tid.

onsdag 23. april 2008

Ukens dikt fra Frustrerte Fruer:

Det var når jeg så Frustrerte fruer på tv 2 på tirsdag at jeg oppdaget dette diktet. Jeg syns det var så fint at jeg måtte bare søke etter det på nettet. Og til slutt fant jeg det.
I den episoden som ble vist på tirsdag, finner Lynette og den gamle barnepasseren Mrs. McCluskey ut at naboen som søkte ly i kjelleren sammen med mannen til Lynette og barna hennes døde under tornadoen. For å ære henne drar de to på en fotballbane for å spre asken hennes slik hun hadde ønsket. Det er da Mrs. McCluskey sier dette triste, men utrolig fine diktet.
Se klippet her.

Do Not Stand At My Grave And Weep

Do not stand at my grave and weep,
I am not there, I do not sleep.
I am in a thousand winds that blow;
I am the softly falling snow.

I am the gentle showers of rain;
I am the fields of ripening grain.
I am in the morning hush;
I am in the graceful rush.

Of beautiful birds in circling flight,
I am the starshine of the night.
I am in the flowers that bloom,
I am in a quiet room.

I am the birds that sing,
I am in each lovely thing.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there.
I do not die.

- Mary Frye (1932)